Virksomhetsgjennomgang av BKF og alle menighetene i Bergen
 Virksomhetsgjennomgang av BKF og alle menighetene i Bergen

Dette er Nygård menighet sitt utkast til høringssvar angående virksomhetsgjennomgangen.

 Nygård menighet

Menighetsrådet

Høringsuttalelse om

Virksomhetsgjennomgang av kirken i Bergen - fellesråd - menighetsråd.

Utkast til modning fram til endelig vedtak 21.02.18

 

Rapporten ble foreløpig behandlet i AU 18.01 og menighetsrådet 24.01. Endelig uttalelse vedtas i Menighetsrådet 21.02.18. I møtet 24.01 deltok leder Giske Eide og BKF medlem Ragnar Gjengedal fra forrige periode samt staben. Det var full enighet om utkastets vurderinger. Menighetsrådet gjorde dette vedtaket etter samtalen med gode innspill:

 

"Menighetsrådet takker for utkastet og gir sin tilslutning til synspunktene i svaret. Menighetsrådet ber om at utkastet blir gjort offentlig kjent og lagt ut på Nygård menighets nettside. Leder legger fram forslag til endelig svar via AU til  neste møte"

1. Innledning

Nygård menighetsråd takker for invitasjon til å avgi høringsuttalelse om rapporten fra utvalget som har behandlet Virksomhetsgjennomgang av BKF og menighetene i Bergen. Menighetsrådet har i det følgende besvart de spørsmål som er forelagt. Vi har også tillatt oss å peke på noen grunnleggende faktorer som vi mener har relasjon til temaet og saken som foreligger. Svarene på de konkrete spørsmålene kommer i hovedpunkt 3. Våre vurderinger bygger på flere samtaler i menighetsrådet, med staben og med menighetsrådsleder og fellesrådsmedlem i forrige periode.

Nygård menighetsråd vil understreke at Fellesrådet (BKF) har viktig funksjon etter dagens kirkelovgivning. Vi ønsker selvsagt at Fellesrådet og Fellesrådets administrasjon (Kirkevergen og hans stab) skal uføre sitt viktige oppdrag på best mulig måte til beste for Kirken i Bergen og alle menighetene. Denne grunnholdningen ligger også bak når Nygård Menighetsråd har kritiske vurderinger i forhold til den framlagte rapporten.

2. Mandat, sammensetting og vedtak for høringen.

Utvalget har hatt 15 medlemmer - 3 folkevalgte, 4 tillitsvalgte, 4 fra BKFs administrasjon, 3 proster, 1 fra bispedømmerådet. Ingen av de folkevalgte er menighetsrådsledere eller representerer direkte de som temaet mest av alt omfatter - de lokale menighetene - faktisk færre enn tallet fra Kirkevergens administrasjonen. Vi undrer oss over dette. Vi ser også resultatet av arbeidet som en konsekvens av at menighetsrådene så lite har vært med. Den lukkede prosessen hadde sikkert sine fordeler, men med en slik underrepresentasjon fra de som har det lokale virksomhetsansvaret, fikk en heller ikke lokale innspill i løpet av arbeidet.

Mandatet omfatter i og for seg de naturlige spørsmålene. Likevel stusser vi på innledningen "For å gi Fellesrådet grunnlag for "å lede" og videreutvikle en bærekraftig kirkelig virksomhet i Bergen, ber Fellesrådet arbeidsgruppen utarbeide en samlet vurdering av den totale ressursutnyttelsen i organisasjonen..."

Her bruker Fellesrådet noen begreper som er egnet til å tilsløre den faktiske virkeligheten. Fellesrådet er sammen med menighetsrådene de to organene som representerer soknene. De står ikke i et over- og underordnet forhold til hverandre. Lov og reglement sier uttrykkelig at fellesråd har et "positivt avgrenset mandat" og menighetsråd har det som kalles "negativt avgrenset mandat". Det betyr jo at Fellesrådets mandat er avgrenset til  konkrete oppgaver i forhold til lov og vedtekter, alt annet er menighetsrådets domene. BKFs formuleringer kan antyde at Fellesrådet og Kirkevergen signaliserer at de har det overordnede lederansvaret for kirken i Bergen.

Begrepet "organisasjonen" er heller ikke det mest heldige uttrykket. Det kan tyde på at en forstår seg som en "korporasjon" - og ikke et felles organ relatert til de selvstendige soknene - men opererer mer som om en er overstyre for soknet Bergen. Dette kommer blant annet fram i bruken av arbeidsmiljøloven i rapporten om hele stillinger. Hele stillinger er en god tanke, men en må ikke glemme at fellesrådets personalforvaltning skal forholde seg som ett av to organ for hvert sokn.

Fellesrådet vedtok en tilføyelse i sitt vedtak da rapporten ble sendt på høring - løsninger for bedre ressursutnyttelse "til Den norske kirkes menighetsbygging i Bergen."

Nygård menighetsråd vil understreke at dette er et avgjørende viktig fokus. Det gir nemlig signal om at hovedpoenget er ikke effektivisering i "organisasjonen", men fokus på hva som er mest tjenlig for det konkrete formålet - menighetsbygging.  Da ser en ikke saken ovenfra, men ut fra det lokale perspektivet. Dette siste er etter vår oppfatning rapportens hovedmangel.

Etter vår oppfatning har BKF over tid utviklet en organisasjonskultur der kart og terreng ut fra Håndboken ikke er lett gjenkjennelig. Det har skapt frustrasjon både hos ansatte og tillitsvalgte over tid. BKF trenger kort og godt en "kulturjustering" om en skal komme videre på en positiv og inkluderende måte. I flere sammenhenger har en hørt uttrykk som "vi må utfordre loven" (jfr debatten om Akasia-saken). På den måten oppleves det som om en vil styrke Fellesrådets og kirkevergens mandat på bekostning av menighetsrådenes ansvar. Det er ikke gode signaler til samarbeid for Kirken i Bergen.

3. De åtte høringsspørsmålene

Med henvisning til det uttrykte ovenfor, svarer vi slik på de åtte spørsmålene:

1. Hva er din/deres vurdering av rapporten?

Svar: Rapporten er et omfattende arbeid ut fra mandat og forutsetninger. Men rapporten framstår etter vår oppfatning for mye "ovenfra og ned" uten å vurdere ut fra grunnplanet og menighetenes behov.

 

2. Hvilken av de foreslåtte modeller/eventuelt kombinasjoner av dem ivaretar best hensikt og mål?

Svar: Vi må dessverre svare at ingen av modellene svarer til vårt behov. Vi forstår at hovedpoenget er sammenslåing av staber i en eller annen form. Nygård                        menighetsråd har ansvar for virksomheten i Nygård sokn, og trenger vår egen stab til det oppdraget.

 

3. Har du/dere andre forslag til løsning som ivaretar hensikt og mål?

 Svar: De to organene i soknet bør drøfte sammen hva som kan gjøres best lokalt og "sentralt". Å samordne adm.ledere for flere menigheter med fullmektiger lokalt er etter vår oppfatning ny byråkratisering og nye unødvendige mellomledd. Vi tviler også på om slikt vil gi økonomisk gevinst. Dersom holdningen er at da kan kirkevergen "styre" gjennom færre adm. ledere ut til menighetene, er det en grunnholdning vi ikke deler. Nygård menighet vil ha sin egen "administrasjonsleder"  - til den funksjon  en slik stilling skal ha lokalt, og fordele funksjonene ut fra den stab en har til enhver tid.

 

 Kirkevergens stab bør slankes til nødvendige hjelpefunksjoner, og ikke bygges opp med "sjefer" i en utvidet organisasjon. Slik Kirkevergen har utarbeidet instruks for de lokale administrasjonslederstillingene, gir det inntrykk av at Kirkevergen styrer adm ledere og staber på siden av menighetsrådet. Det skaper uklarhet i forhold til menighetsrådets virksomhetsansvar og lokale lederfunksjon. Et eksempel også i dag er at Kirkevergens stab - som med rette har arbeidsgiveransvar, - "styrer"  ansatte og utfører bl.a.  personalsamtalar - uten kontakt med menighetsrådet som "har skoen på". Det er faktisk nødvendig å avklare tydeligere hvordan Fellesrådets arbeidsgiveransvar og det             konkrete personalansvaret skal fungere bedre i samvirke mellom soknets to organer. Menighetens behov er hele veien vårt fokus!

 

4. Har du/dere forslag til fagområder det er naturlig å samarbeide om?

 Svar: Ja, vi kan peke på samarbeid med Laksevåg menighet om trosopplæring dersom vi får full stilling. Å samarbeide med flere går kort og godt ikke opp med                         dager og tid. Erfaringen siste året med vikarer har vist dette til fulle. En annen stilling vi gjerne skulle hatt sammen med Laksevåg er diakon.

           

 Vi nevner også at Nygård og Laksevåg har lang erfaring med tidvis felles stabsmøter, og prestene samarbeider om sin turnusplan. Dette fungerer fint ikke minst takket være at hver av de to menigheten har sin egen stab. (Det naturlige samarbeidet med fellesrådet/kirkevergen om de personalpolitiske og merkantile spørsmålene forstår vi ikke var med i spørsmålet.)

 

 I tillegg til fokus på fagområder, tror vi det er nødvendig å se nærmere på hva en bruker stillinger til, og hvordan de brukes. Vi er ikke i tvil om at det også ville gi             innehaverne i stillingene bedre tilfredstillelse i arbeidssituasjonen sammen med  effektivisering og bedre ressursutnyttelse. Her etterlyser vi bedre samhandling mellom BKF og menighetsrådet.

 

 5. Hva tenker du/dere er det viktigste ved tilhørighet til kirkens fellesskap - er det kirkebygg, soknegrenser, stab, menighetsråd eller annet?

Svar: Det finnes vel ikke en empirisk undersøkelse av dette. Vår tro og erfaring er nok at det er en kombinasjon av de fleste momentene som er nevnt. Med                                   høringsvedtakets fokus på  "menighetsbygging", ser vi at en av de store svakheten i dagens stabssituasjon er svak relasjon til menighetsbyggingens sentralnerve -                       søndagens gudstjeneste. Samordning av staber og funksjoner kan synes effektivt og ressurssparende på skrivebordet, men det er ikke effektiviserende for                              menighetsbygging og gudstjenestelivet. Vi er overbevist om at Nygård kirke - oppleves som "vår kirke" (slik andre vil si om sin kirke) og trenger "vår stab" til å lede folket inn til denne samlingsplassen - Nygård kirke.

 

6. Har du/dere synspunkter på sammenslåing av noen sokn. 

 Svar: Vi ser ikke bort fra at det temaet kan måtte komme på dagsorden om en tid. Men vi er glad for at det ikke er foreslått tatt opp nå. Det hører mer hjemme under en framtidig grundig strukturvurdering. I den sammenhengen må det ikke bare være spørsmål om soknets størrelse. Blant viktige spørsmål da hører også spørsmålet om hvordan kirken skal organiseres i prostier.

 

7. Har du/dere råd om prosess og tidsperspektiv på gjennomføring av tiltak?

Svar: I den videre prosessen bør en sette fokus på utfordringene "nedenfra" og se på hva som kan forenkles mellom fellesrådet/kirkeverge og den enkelte menighet. Her må menighetsrådene trekkes langt mer inn enn i denne prosessen så langt. Fellesrådet og kirkeverge må justere kursen til en langt bedre "hjelpefunkson" for menighetenes behov. Personalutvikling med økt kompetanse for oppgavene, er viktig. Det kan også ta bort de formelle og uformelle "tidstyver" som lett utvikler seg. Dersom en har hovedfokus på å fortelle lokalplanet hva som er deres beste, i stedet for å lytte til behovene, skapes det ingen oppdrift.

 

8. Har du/dere andre kommentarer til rapporten?

Svar: I og med de store endringene som kommer med tanke på kirkelig lovgiving, forskrifter og vedtekter er det langt bedre om en venter med de store reformene. I og med det som er satt i gang, og svarene som kommer i høringen, tror vi det er aller best å ile langsomt, og ta en ny runde med menighetsrådene før en forsøker på store konklusjoner.

 

 Blant de åtte spørsmålene høringen ber om svar på, savner vi spørsmål om hvordan vi opplever Fellesrådet/kirkevergens funksjon og tjeneste for menighetene. Teamet var jo med i mandatet. KA sin melding er nok ikke fasiten for alle. Det er bl.a. ikke bare nye titler, men faktisk utvidelse av "sjefsstillinger", slik vi oppfatter det.

 

4. Avslutning

Nygård menighetsråd har prøvd å svare kort og ærlig på det forelagte materialet. Vi ser fram til en nærmere dialog mellom Fellesråd/kirkeverge og menighetsrådet i den videre prosessen.

 

           

 

         

          .     

 

 

        

 

 

 




Del denne artikkel på e-post